There Was A Time When The World Asked Ordinary Men To Do Extraordinary Things

En av mine absolutte favoritter i tv verden er Band of Brothers! Den er så ekte, ærlig og brutal. En av de beste skildringene jeg har sett fra 2. verdenskrig. Jeg lever meg så inn i verden, og ser på gutta i Easy company som mine gutter. Får jo fulgt med dem fra treningen og videre ut over mot slutten av 2. verdenskrig, og jeg føler jeg blir kjent med dem på godt å vondt. Jeg ler med dem, og jeg gråter for dem. De er alle herlige på hver sin måte. Det er litt tomt å trist når det hele ender og jeg faktisk må forlate dem, jeg vil jo gjerne ha masse mer jeg. De er jo mine comrads disse gutta.

Ganske rart å tenke på i dag, men når jeg gikk på barneskolen, 4 og 5 klasse, så var faktisk mitt mål for fremtiden å bli krigssoldat! Hadde ett utrolig romantifisert bilde på krig. Kom heldigvis på andre tanker etterhvert.

No matter how dark the night, somehow the sun rises once again and all shadows are chased away

Hadde en alldeles herlig start på uken! Det var knall blå himmel, nysnø overalt og sola – den kjære fine sola – skinte godt på himmelen! Det er første gang jeg ser sola i år og det var fantastisk! Min siste mørketid er offisielt over og det er flere år til neste gang! Jeg skal aldri gå igjennom en vinter uten å se sola igjen! Det er bare åh så deilig! Var ute leenge på jobb i dag, tok med barna i akebakken og det var en herlig følelse å ploge seg vei i puddersnøen! Vinteren er vakker nå! Og den blir bare bedre fremover etterhvert som sola begynner å varme. Og når jeg begynner å bli lei så flytter jeg jo faktisk ned til våren, hihi

Det er noe med solen som gjør at livet plutselig er perfekt! Alt virker så mye lettere, hodet klarner til og jeg kjenner at jeg våkner opp av den dvalen jeg har vært i. Det er ingen tvil om at jeg på en el annen måte lider av mørketidsdepresjon. De nesten 3 mnd i stummende mørket uten noe skikkelig dagslys og sol er ekstremt tunge, men den dagen sola igjen titter frem så kjennes det ut som 10 kg er løftet av skuldrene mine! I LOVE IT! Nå er det skitur neste!

Nå skal jeg fordype meg i WVII og BoB!

Past – present – future

Til deg

Første gang blikket vårt møttes gikk det en skjelving gjennom hele kroppen min. Første gang du pratet til meg der i gangen når jeg kom ifra do så mistet jeg balansen. Første gang du tok meg i hånda så gikk det støt igjennom meg, og første gang vi kysset vibrerte kroppen så mye at det gjorde vondt. Jeg har aldri vært så totalt altoppslukt av en gutt før som det jeg var av deg.

Jeg elsket det faktum at hver gang vi så på hverandre så begynte vi å smile. Jeg elsket den tørre humoren vi delte, og alle de tullete sangene vi lærte hverandre. Jeg elsket de lange nettene uten søvn, bare oss to i mørket som delte tanker om fremtiden. Jeg elsket de små turene vi tok, alt det du viste meg og minnene vi lagde. Jeg klarte ikke slappe av uten deg, jeg klarte nesten ikke puste uten deg. Du var mitt ene og alt, og den gangen kunne jeg gjort alt for deg. Absolutt alt. Du var min. Den enorme avstanden var ett helvette mildt sagt. Skyhøye tlf regninger for å kunne si god natt hver natt. Hjertet mitt hoppet hver gang mobilen pep og hver gang jeg så navnet ditt lyse på mobilen måtte jeg fnise i glede. Turene til deg var herlige, det var som å hoppe inn i en annen verden hvor tiden gikk så altfor fort og jeg gråtende måtte dra hjem.

Det var rått – intenst – altoppslukende og det fikk en enormt brå slutt.

Jeg klarte å stable meg på bena igjen, jeg kom over deg og trodde for alltid at mine følelser var død og begravet. Jeg ble sterk, og fant lykken på ny, denne gang for alltid trodde jeg. Da visste jeg ikke om ett skjebnesvangert møte som skulle finne sted i juni. Jeg hadde ikke forestilt meg hvordan det ville bli å møte deg igjen. Det slaget i magen jeg fikk og kvalmen jeg følte går ikke ann å beskrive. Alt jeg trodde på bleknet, det eneste som sto klart for meg var at du er den jeg elsker, du er den jeg aldri kommer til å glemme. Du er den jeg fortsatt ville gjort alt for. Det var som om tiden sto stille, og ingenting hadde endret seg på alle disse årene. Jeg gråt mye den samme kvelden, og jeg har grått mange tårer etter den dagen i juni.

Tiden vi har tilbrakt sammen i ettertid er både fantastisk og skummel. Du var singel fortsatt, jeg ble singel. Forholdet mitt som jeg allerede vurderte frem å tilbake var det ikke håp for lengre. Jeg klarer ikke tenke på ett liv uten deg.

Meg å deg sammen er en farlig kombinasjon, det er for mye følelser. Det er for intenst. Og det kommer til å ende i samme katastrofe som sist gang og denne gangen vet jeg ikke om jeg klarer å dra meg opp.

Hver sms, hver telefonsamtale og hver eneste msn samtale bryter ned muren min sakte men sikkert. Jeg kjenner hvordan jeg bare dras mot deg, og jeg klarer snart ikke lengre å høre på den lille stemmen i hodet mitt som sier at dette er ikke lurt. Dette må du ikke begi deg ut på. For hjertet mitt roper etter deg, kroppen min roper etter deg og jeg vet at neste gang vi møtes så klarer jeg ikke lengre si nei. Da blir jeg å gi meg selv til deg igjen. Med hud og hår. For hjertet mitt eier du, og jeg tror ikke du noen gang gav slipp på det.

September 09.

Det gikk som det måtte gå, jeg har deg nok engang og det kjennes farlig nært ut som det gjorde sist. Jeg klarer ikke tenke rasjonelt når det gjelder deg, jeg klarer ikke å gi slipp på deg. Jeg godtar alt for mye, ting jeg ikke ville gjort for noen andre. Du er den som gjør meg så lykkelig at jeg nesten ikke klarer sitte i ro. Du er også den som får meg til å føle meg hjelpesløst fortapt og trist.

Jeg har ingen tvil i mitt hjerte om at du faktisk elsker meg slik du sier du gjør. Jeg stoler på deg når du at du savner meg, og gleder deg like mye som meg til neste gang vi treffes. Du sier at dette er for alvor denne gangen, det skal ikke bli som sist. Du skal ikke leke med hjertet mitt. Dette er ord som kommer fra deg, og jeg stoler på de ordene.

Problemet er bare at du ikke vet hvordan du skal være i ett forhold, du vet ikke at vi er to som må jobbe om dette og du ser ikke hvor mye det sliter på meg å være den som jobber for oss to! Jeg tenker oss – deg – meg. Du tenker deg – oss – meg. Det er forskjell i prioriteringene våre, det er forskjell på behovene våre når vi er fra hverandre. Og jeg føler det på en måte som at det er jeg som faktisk ofrer alt her. Og det verste er at jeg lar det være sånn, for jeg vil ikke leve uten deg, jeg vil ikke miste deg. Jeg mister på en måte meg selv  siden jeg stadig tilpasser meg deg.

A blanket so soft and white covering the world, making it bright

Snøen har da “endelig” tatt seg en tur til nord. Orker ikke sukke å stønne så forferdelig over dette her, så tok heller turen ut og lekte litt i den. Etter laaange mnd med kulde og is så var det forfriskende mildt ute! Og jeg tenker som så at nå får jeg jo både akt litt, gått litt på ski og kanskje kjørt scooter før jeg forlater vinteren og flytter sørover til vår. I tillegg er jo sola kommet tilbake, og da er vinteren på sitt vakreste! Ser frem til lange milde dager ute på jobb med glade barn, aking og bruning av hvite kinn

01.02.10 ……………

I dag er det 5 uker siden vi våknet sammen, spiste lunsj og middag sammen. 5 uker siden jeg sist kysset han farvel og sa vi ses snart igjen. 5 uker siden jeg forlot han. Og enda er det 10,5 uker igjen. Vi er ikke halveis engang.

Jeg føler jeg har vært sterk, og jeg har klart meg bedre denne gangen enn sist gang. Men akkurat i dag så savner jeg han så forferdelig mye, og jeg vet pokker meg ikke hva jeg skal gjøre! Etter jeg pratet med han  tidligere i dag på tlf så knakk jeg bare helt sammen i dusjen, jeg gråt å gråt. Jeg gråter fortsatt, og har ett sviende tomrom inni meg, jeg føler meg hul. Det svir i brystet, og uansett hva jeg prøver å okkupere tankene med så sklir de tilbake til han, jeg hører stemmen hans i hodet mitt, jeg ser for meg øynene og smilet hans. Og jeg vil bare hyle høyt! Jeg savner kjæresten min så utrolig intenst mye akkurat nå!

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så utrolig vanskelig for oss å være sammen, hvorfor hvilket land man er født i skal spille sånn stor rolle. Egentlig skulle han vært her hos meg nå, men norske myndigheter mente da desverre at det er stor risiko for at han ikke reiser hjem igjen. Det er nesten til å le av – dette er en fyr som måtte overtales til i det hele tatt å ville søke om besøksvisum, og som aldri kunne tenke seg å bo i Norge. Han er det liksom farlig å få besøk, men Mullah Krekar vil vi ha??! Jeg skjønner det bare ikke!

Jeg har så utrolig lyst å gi fan i absolutt alt å bare stikke av. Drite i jobb og lån – bare dra å aldri mer komme tilbake. Men jeg kan ikke det, jeg er desverre født med ett snev av fornuft og feighet.

FUCK IT!

31.01.10 I’m going to dive into the faboulous world of movies

Ser ikke ut som at denne her formen min har tenkt å bedre seg nevneverdig for tiden så jeg har ikke så meget annet å gjøre enn å se film. Og i den forbindelse så trenger jeg filmtips. Jeg elsker skumle filmer – som i skikkelig skummel, romantiske feel good filmer, dansefilmer og thrillere. Jeg liker ikke alvorlig real life drama om syke mennesker, eller dårlige typiske skal le komedier. Ikke sånn kjempefan av bare sloss/kjøre bil action heller. Krig derimot det funker bra. Så har du noen filmer du mener jeg MÅ se så hyl ut!

Gripende dramaer, festlige komedier, kvikke og morsomme action filmer, uhyggelige grøssere..

31.01.10 Behind every great love is a great story.

The Notebook er uten tvil en av de mest romantiske filmene jeg noengang har sett! Jeg har sett den ett titalls ganger de siste ukene, og jeg bare forelsker meg mer å mer i filmen! Den er bare cok güzel yaa! Eller veldig nydelig som vi sier på norsk. Har du ikke sett den så er dette en film du ikke kan gå glipp av! Har enda ikke fått lest novellen filmen er basert på, men det er absolutt på min to do liste!

Løp å se!

♥ Noah: So it’s not gonna be easy. It’s gonna be really hard. We’re gonna have to work at this every day, but I want to do that because I want you. I want all of you, for ever, you and me, every day. Will you do something for me, please? Just picture your life for me? 30 years from now, 40 years from now? What’s it look like? If it’s with him, go. Go! I lost you once, I think I can do it again. If I thought that’s what you really wanted. But don’t you take the easy way out.

♥ Noah: My Dearest Allie. I couldn’t sleep last night because I know that it’s over between us. I’m not bitter anymore, because I know that what we had was real. And if in some distant place in the future we see each other in our new lives, I’ll smile at you with joy and remember how we spent the summer beneath the trees, learning from each other and growing in love. The best love is the kind that awakens the soul and makes us reach for more, that plants a fire in our hearts and brings peace to our minds, and that’s what you’ve given me. That’s what I hope to give to you forever. I love you. I’ll be seeing you. Noah

31.01.10 Some people care too much, I think it’s called love

30.01.10 JANUAR

“Jeg heter JANUAR, og jeg er svært til kar,
og kommer jeg, så må du ikke gå med nesa bar!
Men gaver kan jeg gi hvis du vil gå på ski,
så strør jeg snø på veg og sti, i bakkehell og li.”

Januar er årets første måned og har 31 dager. Den er oppkalt etter den romerske guden Janus – romersk gud for all begynnelse. Janus har fått sit navn etter det latinske ordet for dør IANUA, og symbolsk vil det si at januar er åpningsmåneden – døra til det nye året.

♥ Januar begynte med velferdspermisjon for min del og begravelse av verdens beste morfar 5 januar. Det var tunge dager akkurat den perioden. Var nettopp kommet hjem fra Alanya og gikk på en måte rett til begravelse. Men nå er det over, og han og mormor sitter sammen i hver sin stol i himmelen og hører på P1.

♥ Så var det rett i jobb, og jeg har jobbet endel lange uker. Storkoser meg fortsatt på aldershjemmet og synes det er en tipp topp ekstra jobb. For det meste fine kolleger og jeg elsker “gamlingene” mine Men skal innrømme at det er slitsomt i lengden å skulle jobbe såpass mye og det går på bekostning av andre ting, som mitt sosiale liv.

♥ Jeg har også hatt filmkveld med Anita, filmkvelder med Rainer også har jeg vært på cafè med Britt Monica og Linus.

♥ Jeg har bestilt billett til Alanya. 15 april drar jeg. Har bare billett en vei. Blir så lenge jeg har penger, satser på rundt 4 uker. Må vel hjem å jobbe opp litt penger til senere i sommer.

♥ Jeg har vært en tur på kino og endelig fått sett slutten på Stieg Larsson trilogien, Luftslottet som sprengtes. Veldig fornøyd med avslutningen. Når det gjelder disse tre filmene så snakker man om en meget vellykket overgang fra bok til film. Finnes ikke skuffet! (Og jeg er litt betatt av Micke Blomquist/Nyquist.)

♥ Fatih fikk avslag på visumsøknaden sin noe som skapte en enormt pyton påfølgene uke hvor han tok ut all sin frustrasjon på meg. Det er den vonde delen av ett avstandsforhold og kommunikasjon på ett 3 språk. Men som vanlig så går ting over og alt er som det skal være.

♥ Jeg har fått lønn som gikk like fort ut igjen. Og jeg er konstant fattig. Det er den andre ulempen med avstandsforhold. Lite shopping på meg.

♥ Jeg har vært barnevakt for verdens herligste pusekatt, Sivert. Lurer på om jeg kanskje skal låne han denne helgen også, sykebesøk

♥ Jeg har vært ute på “byen” med noen fine jenter. Som vanlig er vorspillet best, og jeg storkoste meg. Sitat fra kvelden: ” Once you go circumcised you dont go back”

♥ Hele sisten uken har jeg hanglet kraftig og tynt meg på jobb. Belønningen ble da å starte helgen og etterlengtet fri med feber så jeg desverre må avlyse kveldens planlagte Tromsø tur med verdens beste. Det er så utrolig nedtur og jeg har skikkelig dårlig samvittighet. Men snart skal vi ta det igjen – that I promise you!

♥ Og i dag, helt på tampen av januar, så blir min kjære bror 26 år! Du er den beste broren en søster kan ha, og jeg er uendelig glad i deg selv om vi ikke er like enig om alle valgene mine. Så gratulere så masse til deg Tommy!

♥ Høydepunkt: I love you, I love you, I love you. (Intern, hehehe)

♥ Nedtur: Avslag på besøksvisum.

29.01.10 My favourite couple ♥

Jeg elsker dem! Dramatikken, kjærligheten, kranglingen, intensiteten. Det er ingen tvil om at de var ment to be fra sesong 1, det var bare en så lang og kronglete vei å gå. Men hver scene de hadde sammen var bare fantastisk! Jeg har både smilt og grått for dem, og aller mest gråt jeg i den aller siste episoden når han endelig sa at hun var den eneste ene for han! Det er så romantisk! Jeg trenger litt hat – kjærlighet!

Charlotte York: I always knew she’d marry Big.
Samantha Jones: You thought that after the second break up?
Charlotte York: Yep.
Miranda Hobbes: After the fifteenth?
Carrie Bradshaw: Ha ha, we broke up a lot.

Jeg er sikker på at jeg og Fatih er som Carrie og Mr Big ♥

Og siden jeg kom hjem fra jobb med feber skal jeg ta med meg sex og singelliv til sengs og kose meg der noen timer!

- Syk Sissel

- 76 dager igjen